Solceller til landbruk og gårdsbruk

Du kan sjekke solforholdene på taket ved å søke opp adressen i solkart.no. Gjelder det næringsbygg, borettslag eller sameie, landbruk eller solpark, kan du også kontakte rådgiverne våre på bedrift@solcellespesialisten.no. Vi kommer gjerne på befaring.

Takflater som vender mot sør gir vanligvis den høyeste årlige strømproduksjonen, med toppytelse midt på dagen. Flater som vender mot øst og vest produserer mer strøm om morgenen og ettermiddagen, noe som gir en jevn fordeling av strøm gjennom dagen. I vår egen PV-kalkulator på solkart.no gir et tak i Oslo rundt 1 006 kWh per kWp i året når flaten heller 25 grader mot sør, mot rundt 800 kWh per kWp på et flatt tak med paneler på 10 grader mot øst og vest (kjørt 17. september 2026, P50, 5 prosent systemtap, snø- og smusstap inkludert). Skygge fra naborader og omgivelser er ikke med i tallene. Selv om den totale årlige produksjonen er noe lavere, kan øst/vest være spesielt gunstig hvis du har størst strømforbruk tidlig eller sent på dagen. Dette gjelder uansett type bygg, enten det er et borettslag, en låve eller et industribygg med flatt tak. Tallet for ditt eget tak får du i Solsjekk.

Du kan i utgangspunktet få solceller på flere takflater. På grunn av tekniske krav vil det være visse forbehold på antall paneler pr. takflate. Det kan også bli fordyrende jo flere takflater som skal ha paneler, da det potensielt må flere vekselrettere til.

Det må vurderes for hvert bygg. Et solenergianlegg er en bygningsteknisk installasjon etter plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav f. Installering og endring innenfor én bruksenhet eller branncelle regnes som en enkel installasjon og er unntatt fra søknadsplikt, men på en driftsbygning strekker anlegget seg ofte over flere brannceller, og da gjelder ikke unntaket. Det samme gjelder om bygget ligger i et verneområde eller i nærheten av strandsone eller togskinner. Den nye unntaksregelen for solenergianlegg som gjelder fra 1. juli 2026, omfatter småhus og enkelte frittliggende bygninger – ikke driftsbygninger og næringsbygg. Vi hjelper deg med å sjekke dette med kommunen før installasjon.

Ethvert solcelleanlegg må meldes inn til nettselskap. Denne prosessen tar vi oss av. Det eneste vi trenger fra deg er ditt målernummer. Hvilken rolle bygget får i nettet avhenger av hvor mye anlegget kan levere ut på nettet. Så lenge anlegget ikke leverer mer enn 100 kW ut på nettet, registreres du som plusskunde, som er den formelle betegnelsen på en prosument – en kunde som både bruker og produserer strøm – og du får betalt for overskuddet som leveres ut på nettet. Leverer det mer, blir du produsent med egne vilkår for innmating og avregning. Vi avklarer hvilken kategori bygget havner i før anlegget prosjekteres.

Når tilbudet er bekreftet, avtaler prosjektlederen tidspunkt for installasjon med dere. Når det kan skje, avhenger av omfanget av prosjektet, leveransen av materiell og eventuelle søknader til kommune og nettselskap.

Om varene er merket med “registrert skade” er dette en rutine fra leverandør, og noe vi vil følge opp. I de fleste tilfeller er det bare emballasjen som er skadet uten at varene er påvirket. Om du ser at varene har en omfattende skade er det fint om du kontakter oss så snart som mulig på telefon 45 72 87 80.

Solcellespesialisten har egne montører som er erfarne med montering av solceller, og som har god bakgrunn i både elektriske og byggtekniske arbeider. Vi har kapasitet til å montere omtrent to av tre prosjekter med egne ansatte. Resten gjøres av faste underleverandører vi har samarbeidet med i mange år.

Som regel har vi egne montører for tilkobling av solcelleanlegget til nettet. Disse kommer som regel etter at montasje på tak er ferdig. Du får en egen mail med dato for tilkobling.

I utgangspunktet er solcellepaneler selvrensende. Anlegget bør likevel ha tilsyn etter produsentens anbefalinger. De største anleggene bør ha tilsyn på stedet flere ganger i året, de minste hvert tredje år. Tilsynet kan innebære visuell inspeksjon fra bakken og kontroll av at kabler er festet og beskyttet. Dersom panelene er særdeles skitne selv etter regn, er det mulig å spyle panelene forsiktig. Unngå bruk av koster og snømåking da dette kan ripe opp panelene og fjerne garanti.

En vekselretter, også kalt inverter, konverterer likestrømmen (DC) fra solcellepanelene til vekselstrøm (AC) som strømnettet bruker. Størrelsen avhenger av effekten på anlegget. Fra vekselretteren går det kabler både til solcelleanlegget og til sikringsskapet, som kan stå inne i bygget. En vekselretter kan støye under produksjon, og har dessuten flere brannkrav med tanke på plassering. Våre montører hjelper deg med å finne den beste plasseringen når de monterer solcellene.

Vi leverer solcellepaneler i ulike størrelser og effektklasser fra flere leverandører, og velger panel ut fra behovet i det enkelte prosjektet. I dag bruker vi paneler fra LONGi, Tongwei, AIKO og JA Solar. Vi vurderer ytelse, takkonstruksjon og bruken av bygget for å finne den beste løsningen.

Størrelsen på et solcellepanel kan variere fra produsent til produsent, og vil generelt sett øke med effekten på panelet. Mindre paneler er vanligvis rundt 1,7 meter høye, mens større paneler for industribygg kan være opptil 2,4 meter høye. Vi velger panel ut fra det enkelte prosjektet.

Panelene tåler i utgangspunktet mye snø. I områder der det er mye snø vil vi montere en ekstra skinne under panelene, som gjør at panelene ikke knekker av snølasten. Prosjektleder vil ta en vurdering av dette før montasje.

Vindlasten regnes ut for hvert anlegg etter NS-EN 1991-1-4 med det nasjonale tillegget, ikke bare når bygget står værhardt til. Tre ting bestemmer lasten: referansevindhastigheten for kommunen, terrengkategorien og høyden på bygget. En driftsbygning som ligger fritt i åpent jordbrukslandskap får høyere last enn et bygg som står i le av skog eller annen bebyggelse. Standarden stiller dessuten strengere krav langs takkant, i gavlene og i hjørnene enn midt på takflaten, og der er det tettere mellom festene. Terrengkategorien henter vi fra kartdata i stedet for å anslå den; slik gjør vi det.

Et nøkkelferdig anlegg fra oss inkluderer alt fra nettmelding, prosjektering, montasje, sikring, idriftsettelse, AC-tilkobling og sluttdokumentasjon.

Overskuddet selges til kraftleverandøren etter avtalen dere har med den, og vilkårene varierer mellom leverandørene. Kan anlegget levere mer enn 100 kW ut på nettet, er dere ikke lenger plusskunde, men produsent, og salget av kraften krever en egen avtale. Vi avklarer hvilken kategori anlegget havner i før det prosjekteres.

Nei, strømmen som blir produsert fra solcellene vil alltid først gå til forbrukere i bygget. Dersom solcellene produserer mer enn det bygget forbruker vil overskuddsstrømmen gå automatisk ut på nettet.

Solcellepaneler vil alltid produsere noe så lenge de ikke er tildekket og det faller sollys på overflaten til panelet. På vinterstid er det generelt lite sol, og snø vil dekke panelene. Vi har regnet på sesongfordelingen i vår egen PV-kalkulator på solkart.no, kjørt 17.09.2026: på et låvetak i Rakkestad faller 97 % av årsproduksjonen mellom mars og oktober med paneler 10° mot øst og vest, og 93 % på et sørvendt tak med 25° helning. På Hamar er andelene 98 % og 95 %. Over landet ligger andelen mellom 91 % (Stavanger, sørvendt 25°) og nær 100 % (Tromsø, flatt tak) – jo lenger nord, jo kortere sesong. Forutsetningene er de samme som i kalkulatoren vår: 5 % systemtap, krystallinske paneler, frittstående montasje, P50-solår, terrenghorisont og snø- og smusstap medregnet. Skygge fra naborader og omgivelser er ikke med i tallene. Tallet for ditt eget tak får du i Solsjekk.

Alle våre vekselrettere leveres med produksjonsovervåkning i form av en telefonapp. Elektriker som idriftsetter anlegget vil sette opp dette og informere deg om bruken av appen.

Dersom man har en vekselretter koblet til strømnettet, vil et strømbrudd på nettet føre til at vekselretter stopper å levere elektrisk strøm. Du vil heller ikke få dekket egetforbruk med strøm fra solcellene når nettet er nede.

Kilowatt-peak (kWp) er den gitte effekten på hvert solcellepanel under standard testforhold (STC). STC setter krav til temperatur, innstråling og vinkel som man kun oppnår ved visse tilfeller i Norge. Produksjon ellers i året vil være en prosentdel av gitt kWp. Kilowatt-timer (kWh) er et mål på energi, og er gitt ved effekt ganger tid. Dersom et solcellepanel produserer ved 1 kW i én time har det produsert 1 kWh elektrisk energi.

DC strøm står for Direct Current mens AC står for Alternating Current. Solcellene produserer DC strøm. Strømmen i bygninger og i strømnettet er alltid i AC-form, og derfor trenger vi en vekselretter som gjør om DC strøm til AC strøm.